I dedicate...

Jeg tenkte jeg skulle dedikere det første innlegget i bloggen til Torkjell og Edvald Boasson Hagen. Torkjell fordi han inspirerte meg til å begynne å blogge. Og så er han jo så klart en kjernekar. Når det gjelder Edvald Boasson Hagen... eh... jo, han er fetteren til naboen på nabogården. Regner med at han er en knakanes fornuftig kar. Forhistorie: Det var liksom slik at etter at jeg erklærte meg som fan av den lovende syklisten på facebook, lovte jeg på en måte at jeg skulle skrive noe om ham dersom jeg opprettet en blogg. Her er litt fakta: Boasson Hagen er et stort norsk sykkeltalent som i år sykler for det amerikanske elitelaget Team Columbia. Han har vunnet masse og er en av våre mest lovende unge norske elitesyklister. Ehh. Ja. Enough said?

En merkelig følelse å skulle skrive blogginnlegg. Det er liksom slik at tankene går mye raskere enn jeg klarer å skrive. Ofte tenker jeg hvordan blogginnlegget skal se ut lenge før jeg faktisk får skrevet ned noe som helst. I hodet blir alt veldig fantastisk. Flott og klingende. Til og med før denne bloggen ble opprettet, tenkte jeg på innlegg jeg kunne skrive. Helt ned til setningsoppbygging og avsnitt jeg kunne ta med. Når det imidlertid kommer til stykket, er det ikke så lett likevel. Øvelse gjør vel mester!