Scarfomania

I går ryddet jeg i skjerf. Det ble en del bretting. Jeg måtte bare gjøre noe med skuffen i gangen. Den holdt på å flyte over med votter, luer, skolisser, skosåler, solbriller, refleksvester, og, ja, skjerf. Det tøt ut alle veier. Jeg tror jeg har noe som kan kalles skjerfomania. I skuffen lå det 22 skjerf. Sist jeg var ute og skulle handle klær, endte jeg opp med å kjøpe fire (4) skjerf i steden for det jeg egentlig skulle ha, som var vintersko. De jeg kjøpte er de fire øverst på bildet. Jeg tror det helt øverst til venstre kommer til å bli mitt nye yndligsskjerf, uten at jeg egentlig burde favorisere eller gjøre forskjell på noen her. Skjerfbruken har egentlig bare eskalert de siste årene. Jeg har alltid likt å bruke dem, som et nødvendig assesoir. Skjerf går til (nesten) alt! Den eneste settingen jeg egentlig ikke kan se for meg selv gå med skjerf er til ballkjole eller i syden. Jeg kan imidlertid begrense meg, det har ikke gått helt over styr. Men i det siste har jeg merket at jeg har store problemer med ikke å kjøpe skjerf når jeg er ute og handler.

For tida er jeg inne i en Beatles- periode igjen. Beatles, altså den brilliante boka skrevet av den eminente forfatteren Lars Saabye Christensen, er en slik bok jeg kan slå opp i bare for estetikkens skyld. For inspirasjon, for god litteratur, for utmerkede skildringer og for å drømme meg bort.