Knife and fork, please

I forgårs satt jeg ved middagsbordet og spiste veggismat. Og det er jo ikke noe galt i det, siden jeg er vegetarianer. Men plutselig la jeg merke til at mamma hadde gaffelen i venstre hånd. Pappa hadde også gaffelen i venstre hånd. Skrekkslagen stoppet jeg opp å spise, og så jeg ned på mine egne hender, som pent og pyntelig automatisk hadde skåret opp et fin potetbit på tallerkenen uten at jeg hadde merket det. Men jeg hadde jo gaffelen i høyre hånd. What???

Poenget er at ingen, i løpet av mine 18 leveår, har fortalt meg at det er vanlig å spise med gaffelen i venstre og kniven i høyre når man er høyrehendt. Det er som om jeg skulle ha skrevet med venstre hånd i 18 år, og ikke oppdaget før jeg allerede hadde strevd meg til en silkemyk løkkeskrift, at jeg godt kunne ha tatt snarveien og skevet like fint, om ikke bedre, med høyre handa. At det var det alle andre gjorde. Da jeg delte mine frustrerte tanker ved matbordet, fikk jeg disse innspillene:

- Mamma: "Det har jeg ikke lagt merke til. Jaja, da kan du dessverre ikke gifte deg inn i en borgerlig familie".
- Jeg: "Dette er nesten omsorgssvikt! Jeg føler at det er en missing link her nå." (Ser forvirret fra mamma til pappa og tilbake igjen). "Det er noen som burde ha lært meg hvordan bestikk skal holdes i hendene. Hva skjedde med etikette? Hvis jeg ikke en gang som høyrehendt klarer å holde bestikket riktig, åssen skal det gå med resten av bordmanérene?" (Trillrunde øyne med forferdet blikk på mine tydeligvis omvendte hender).
- Pappa: "La nå ikke min arbeiderklassebakgrunn ta skylden for dette".

Av en eller annen grunn følte jeg meg et sekund ørlite grann forsømt. Lite lagt merke til. Hvorfor er det ingen som har fortalt meg, eller kommentert hvorfor jeg spiser med gaffelen i høyre og kniven i venstre når de vet at jeg er høyrehendt? Sånn kan det gå...