Lesehest? Neeh...

Jeg lurer på hvorfor det er sånn at når jeg først begynner å lese bøker, så må jeg liksom begynne å lese, ja - nettopp - bøker. Det blir liksom i flertall. I jula fikk jeg en del lesestoff, men det jeg fikk står (foreløpig) urørt på skrivebordet. Imidlertid begynte jeg på Pan av Knut Hamsun rett før jul, samtidig som jeg begynte på Sult rett før nyttår - uten å ha gjort meg ferdig med den andre først. Samtidig som jeg leser disse (går ikke i ekstremt høyt tempo), kjøpte jeg meg to nye bøker da jeg var på Strømmen Storsenter for et par uker siden. Evighetens kyss av Stephenie Meyer, og Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Evighetens kyss er boka bak filmen Twilight som nå går på kino. Leste den ut i foregårs. Synes den var bra. Nå gleder jeg meg til å begynne på Mengele Zoo. Pappa kjenner visst forfatteren fra da de jobba sammen på et ungdomshjem i Oslo på 70- tallet. Det er litt kult. Jeg føler ofte at det er ting jeg gjerne skulle visst mer om.

..Lurer på om jeg kommer til å klare å lese helt ferdig Hamsuns bøker.

Anyhow. I går gikk jeg og M en tur for å bare prate, før vi dro hjem til henne etterpå for å gjøre "lekser". Vi endte opp med å bake boller og å sitte foran hver vår bærbare datamaskin. Jeg skulle egentlig gjøre ferdig en filmtolkning av Hawaii, Oslo. Den ble utsatt litt. M, du sier jeg er så flink til å holde ting hemmelig. Men det er ikke fordi jeg ikke vil DELE, det vil jeg gjerne. Det tar bare litt tid. Beklager at jeg av og til kan framstå som litt mystisk.

I dag hadde jeg første ordentlige time sammen med folka i politikk og menneskerettigheter- klassen. Kjenner at dette er et fag som passer meg mye bedre enn kjemi. Timene gikk bra. I morgen skal vi diskutere Obama og staten som internasjonal aktør. På fredag hadde vi fagdag, hvor vi var på VGs mediesenter. Jeg og R hadde vært der i 10. klasse, men det var gøy likvel. I tillegg fikk vi en liten omvisning i redaksjonen. Det var stilig. Omvisningsdama der var skikkelig grei - hun mente hun synes jeg så så kjent ut, og spurte masse om utdanning videre og var virkelig hyggelig, men jeg lurer på hvem det var hun syntes jeg ligna på?

Hver gang jeg kjører forbi ryttere som rir langs veien kjenner jeg hvor kollossalt jeg savner Sophus. Skulle ønske jeg kunne se ham igjen snart.

Yes. Dette ble et langt innlegg om alt og ingenting. Nå er jeg trøtt. Tror jeg skal sove til det er tid for middag.

OBAMA

Obama <3

You, a mystery

Det vil alltid være den ene personen. Den ene som for alltid kommer til å ha en spesiell plass i hjertet mitt.

A retrospective glance

Det er bare å konstatere at 2008 er over og at 2009 er godt i gang. Jula har vært begivenhetsfylt og overraskende, og nyttår veldig koselig. Sånn husker jeg det:

Vi gjorde det samme som vi alltid pleier å gjøre. Spiste julemat og masse sjokolade. Drev hemmelighetskremmeri med julegaver og innpakking av gaver på nattestid. Husker snøen i hagen og på jordene som danna et hvitt slør på bakken. Juletreet som atter en gang ble kledd opp i et fantastisk utvalg av min og min brors juletrepynt fra barnehagen. Pluss noen nye julekuler jeg overtalte mamma til å kjøpe på Ikea. Tid tilbrakt foran dataen, hvor jeg ikke satt med lekser, men hvor jeg bare prata med vanvittig herlige folk på msn mens jeg hørte på musikk. Tante som ble forelsket i Youtube første juledag da hun så Freddie Mercury Live in Washington 1979. De optimistiske turene jeg og min bror hadde til ulike utendørsklatrevegger, for å sjekke om vi kunne buldre i isen. Da jeg red hesten til venninna mi. Med resultat at jeg fant ut at Sophus aldri kan erstattes. Tid til å gjøre ting ingen forlangte at jeg skulle gjøre. Nostalgiske tilbakeblikk på 2008. De første skiturene, og det beste; belønninga framme på Sinober i form av solskinnsbolla med ekstra melis.

2008 er forbi. 2009 er her. Bildet under er tatt ved midnatt en sommerkveld på Grønland -turen dit er kanskje noe av det jeg husker best fra 2008. Noen hadde et skeivt tørkestativ festet rett oppå fjellet, med undertøy og skjorter hengende fredelig til tørk i vinden. Utendørs tørk av klær er fortsatt en hit, særlig i strøk hvor folk ikke har hørt om tørketrommel.

Knife and fork, please

I forgårs satt jeg ved middagsbordet og spiste veggismat. Og det er jo ikke noe galt i det, siden jeg er vegetarianer. Men plutselig la jeg merke til at mamma hadde gaffelen i venstre hånd. Pappa hadde også gaffelen i venstre hånd. Skrekkslagen stoppet jeg opp å spise, og så jeg ned på mine egne hender, som pent og pyntelig automatisk hadde skåret opp et fin potetbit på tallerkenen uten at jeg hadde merket det. Men jeg hadde jo gaffelen i høyre hånd. What???

Poenget er at ingen, i løpet av mine 18 leveår, har fortalt meg at det er vanlig å spise med gaffelen i venstre og kniven i høyre når man er høyrehendt. Det er som om jeg skulle ha skrevet med venstre hånd i 18 år, og ikke oppdaget før jeg allerede hadde strevd meg til en silkemyk løkkeskrift, at jeg godt kunne ha tatt snarveien og skevet like fint, om ikke bedre, med høyre handa. At det var det alle andre gjorde. Da jeg delte mine frustrerte tanker ved matbordet, fikk jeg disse innspillene:

- Mamma: "Det har jeg ikke lagt merke til. Jaja, da kan du dessverre ikke gifte deg inn i en borgerlig familie".
- Jeg: "Dette er nesten omsorgssvikt! Jeg føler at det er en missing link her nå." (Ser forvirret fra mamma til pappa og tilbake igjen). "Det er noen som burde ha lært meg hvordan bestikk skal holdes i hendene. Hva skjedde med etikette? Hvis jeg ikke en gang som høyrehendt klarer å holde bestikket riktig, åssen skal det gå med resten av bordmanérene?" (Trillrunde øyne med forferdet blikk på mine tydeligvis omvendte hender).
- Pappa: "La nå ikke min arbeiderklassebakgrunn ta skylden for dette".

Av en eller annen grunn følte jeg meg et sekund ørlite grann forsømt. Lite lagt merke til. Hvorfor er det ingen som har fortalt meg, eller kommentert hvorfor jeg spiser med gaffelen i høyre og kniven i venstre når de vet at jeg er høyrehendt? Sånn kan det gå...